Kan vitenskapene gi oss sann og objektiv kunnskap? Kan vi beholde troen på at vitenskapene gir oss dette, gjennom innsikt i kunnskapens historiske betingelser?
Disse to spørsmålene var problemstillingen for et essay i filosofi, våren 2020.
Vitenskapen kan ikke gi oss noen annen sann og objektiv kunnskap enn den som foreløpig ikke er falsifisert. Den påberoper seg heller ikke sann og objektiv kunnskap, men en ærlig og oppriktig prosess, åpen for kritikk, etterprøving og falsifisering. Denne innstillingen til selve prosessen gir en integritet vi kan respektere og stole på, uavhengig av paradigmer, forståelseshorisonter og epistemer. Vitenskapen vil feile, men av feilene vil det tilkomme ny vitenskap og nye oppdagelser. Dette vil forbedre teoriene, forbedre oss, og drive utviklingen fremover.
Det å oppnå sannhet vil alltid være begrenset til menneskets subjektive forutsetninger for å forstå dens historiske kontekst.
Om vi skal kunne beholde troen på at vitenskapen gir oss sann og objektiv kunnskap, må vi også akseptere at vi som enkeltmennesker har en subjektiv forståelseshorisont, der hver og en av oss har forskjellige utgangspunkt for hva vi tror. Forskjellige ambisjoner, forutsetninger og tradisjoner kan ha en innvirkning, og vår sårbarhet kan påvirke oss til å tolke sannhet ut fra hva som bevarer vår trygghet, muligheter og normalitet.
Dersom vi med fornuft og rasjonalitet tar med oss tankegangen til Gadamer og Foucault inn i paradigmene til Kuhn, vil vi likevel ha bedre forutsetninger for å beholde troen på den.
For Kuhn, Gadamer og Foucault, kan vitenskapen sies å være øyeblikkets sannhet, sårbar for subjektivitet og retorikk, for den er i evig forandring, og denne forandringen er vår virkelighets eneste objektive sannhet. Derfor vil det, så lenge det eksisterer mennesker som søker kunnskap og forståelse gjennom systematiske prosesser, alltid være grunn til å beholde troen på at den sannhet den produserer er den beste vi kan oppnå, sett ut ifra våre egen forståelseshorisont, og i nåtidens historiske kontekst.
Interaksjonsdesign bygger på mer enn det man fysisk kan se eller ta på. Tankegang og forståelse bak resultat, må også speiles i fag som kommunikasjon, psykologi og filosofi. Med en filosofisk komponent i designprosessen kan vi tilpasse sluttbrukernes intuitive behov, og skape vedvarende gode løsninger og opplevelser.
