Hvordan varsle om røykutvikling eller brann på et tidlig stadium, og lett komme i kontakt, og kommunisere med redningstjenesten under en evakueringssituasjon?
Dette prosjektet var et samarbeid mellom to studenter fra bachelor i interaksjonsdesign, og fire studenter fra bachelor i webutvikling. Prosjektet resulterte i appen Be safe, der utgangspunktet var å lage et smart system for deteksjon av fare, ved hjelp av web of things-funksjoner. Oppgavene i gruppen ble fordelt på den måten at studentene fra interaksjonsdesign holdt oversikt over prosessen i prosjektet, mens studentene fra webutvikling tok ansvar for det tekniske bak løsningen.
Gjennom hele prosessen ble Double Diamond brukt som rammeverk, en metode som ofte benyttes i interaksjonsdesign for å holde en samlet oversikt over prosjektet gjennom fire hovedfaser. Den består av to diamanter med åpne- og lukkefaser, hvor de fire fasene i diamantene beskrives som utforske, definere, utvikle og levere. I hver fase benyttes forskjellige metoder, og selv om prosessen ser lineær ut, må man ofte gå frem og tilbake mellom fasene. Dette fordi løsninger testes på brukere underveis, og dermed krever mer innsikt eller endringer før sluttresultat.
I den utforskende fasen ble metoder som idémyldring, desk research (skrivebordsforskning) samt intervjuer benyttet for å innhente informasjon og innsikt om temaet.
I dette prosjektet kartla gruppemedlemmene egne tanker om temaet gjennom en idémyldring, for å danne en felles forståelse for temaet som grunnlag for videre arbeid, og hvilke elementer som burde som burde utforskes videre.
Gjennom desk research, eller på norsk skrivebordsforskning ble det søkt etter informasjon på internett. Dette er for å se hvilke produkter eller tjenester som allerede finnes innenfor det valgte temaet, og for å se om brannvarsling i seg selv er noe som burde utforskes videre. Det viktigste funnet var en statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Ifølge denne statistikken dør i gjennomsnitt 61 personer i Norge hvert år, hvorav 80% av disse dør i husbranner. 80% av de som dør i branner, dør ikke av flammene, men av røyken som oppstår ved brann. De som står for 75% av statistikken over de som dør, er de som er eldre og har behov for omsorg, narkomane og personer med nedsatt funksjonsevne (DSB, 2022).
Det som tiltrakk oppmerksomheten i dette funnet, var at eldre, narkomane, og personer med nedsatt funksjonevne er i den gruppen med høyest risiko for å omkomme i brann. For å få en dypere innsikt i hvordan en evakueringssituasjon foregår, og finne svar på hvorfor mange ikke reddes ut ved brann, ble det naturlig å intervjue brannmenn, som representerer den brukergruppen som står for redning.
To brannmenn ble intervjuet, og det som fremsto som de største problemene ved evakuering ved brann, var først og fremst kommunikasjon. Deretter det praktiske ved redning, hvor innesperrede mennesker var vanskelig å få ut i noen tilfeller, dette også på grunn av begrenset kommunikasjon med de som var innesperret.
Gjennom intervjuene kom det også frem at brannvesenet i Norge har mange gode tekniske hjelpemidler, både i form av varslingssystemer, men også hjelpemidler som droner og infrarøde kameraer. Det finnes også apper som er koblet til brannalarmer, men disse er ofte ikke direkte relatert til brannvesenet. Det er også alarmselskaper som har gode løsninger, inkludert bruk av videoovervåkning, men disse blir et mellomledd mellom brukeren og brannvesenet.
"Kommunikasjon er generelt vanskelig, men også situasjonsbetinget hvis folk er innesperret eller sover"
– Brannmann
"Vi roper for å komme i kontakt med de som skal reddes, eller for å finne overlevende"
– Brannmann
"Det er ingen åpenbare muligheter for kommunikasjon med mennesker som er fanget"
– Brannmann
Med god innsikt og mye informasjon ble alle funnene redusert og strukturert ned til et spisset problem i den definerende fasen. I denne fasen ble en felles forståelse av problemet forankret i brukernes behov.
En digital forskningsvegg ble brukt, hvor all informasjon ble samlet inn, og deretter sortert med metoden affinity mapping. Det som skilte seg ut i denne fasen var funn innenfor det praktiske, det kommunikative og det psykologiske aspektet ved brann og redning, og ble derfor tatt med i videreutviklingen.
Føle seg trygg og ivaretatt.
Enkelt å komme i kontakt med brannvesenet.
Veiledning, oversikt over situasjonen, og informasjon om husholdningen.
Det som dukket opp som det største problemet var direkte kommunikasjon mellom brannmenn til stede under en evakueringssituasjon, og de som var fanget i en brann og som trengte hjelp til å komme seg ut. Kommunikasjon ble derfor det største fokuset videre i prosjektet.
En spisset problemstilling for hva som skal løses videre var følgende: "Hvordan varsle om røykutvikling eller brann på et tidlig stadium, og lett komme i kontakt, og kommunisere med redningstjenesten under en evakueringssituasjon?" Tanken var å skape en løsning basert på brukernes behov innenfor kommunikasjon, samt det psykologiske og fysiske aspektet ved en evakueringssituasjon. Herfra ble det kommet på en idé om en løsning som inkluderte prosjektets omfang, som var å skape et intelligent faredeteksjonssystem ved hjelp av web of things funksjoner. Brukergruppen ble definert som personer som er fanget i brennende hus, og hvordan de kan varsles om flammer eller røykutvikling på et tidlig stadium, og enkelt komme i kontakt med brannvesenet. Brannmannskaper er også en del av brukergruppen, der kommunikasjon mellom dem og personer som er fanget i en brann under en evakueringssituasjon ble en viktig del av den videre utviklingen.
Lag et smart faredeteksjonssystem ved å bruke web of things-funksjoner.
Brannmenn i en evakueringssituasjon. Mennesker innesperret i brennende boliger.
Hvordan varsle røykutvikling eller brann på et tidlig tidspunkt, og enkelt komme i kontakt, og kommunisere med redningstjenesten under en evakueringssituasjon?
I den utviklende fasen ble det skissert hvordan systemet skal fungere basert på wot-funksjoner, og skisser basert på hvordan en tilknyttet app kan være, og hvilke funksjoner den skal ha basert på brukerinnsikt.
Idémyldring ble igjen brukt til å komme med idéer i denne fasen.
Et storyboard ble skissert for å få en felles forståelse av tenkt konsept, og hvordan kommunikasjonen kunne bli mellom en person innesperret i brann, og redningsmannskap.
Enkle low-fidelity skisser ble laget i Figma, og viser de tidligste tankene rundt funksjoner og kommunikasjon som kunne benyttes i en app.
Hvordan konseptet skulle løses praktisk med teknologi, ble skissert med et flytskjema. Prosjektet var todelt, så det ble laget skisser for både app, og for hvordan systemet i bakgrunn var tenkt å fungere.
Studentene fra webutvikling utførte koding for appen, basert på de tenkte funksjonene appen skulle ha. Teknologi som ble benyttet, var Node.js, Websocket, Twilio, MongoDB, Raspberry Pi med sense HAT, Node-RED og HiveMQ. Flytskjemaet viser rekkefølgen, og hvordan teknologien de er benyttet.
Deler av rekkefølgen som fremkommer av flytskjemaet, ble også testet fysisk, hvor utgangspunktet var å holde en flamme under en sensor som registrerer varme, koblet til Raspberry Pi. Dette for å se hva som skjer ved høy temperatur eller røykutvikling, og videre hvordan systemet først varsler brukeren, deretter redningstjenesten om brann. Se en 25-sekunders video: Brannvarsling
Siden appen som ble utviklet var veldig enkel, ble det utarbeidet raske og mer high-fidelity skisser i Figma, slik at det visuelt skulle fremstå mer virkelig ved brukertesting. Skissene ble testet visuelt på 6 voksne personer, samtidig som det ble bedt om refleksjoner underveis. De fleste tilbakemeldingene var positive. En av de få tingene som fremkom som negativt, var det med å holde knappen inne i to sekunder, da dette ikke var en naturlig reaksjon på en varsling om brann. Bakgrunnen for knappen var at det ikke skulle gå an å tilkalle brannvesenet ved uhell. Denne knappen ble senere endret til en slide-funksjon, slik flere av brukerne var kjent med fra smarttelefoner når de blir oppringt.
"Det er veldig bra at det står når brannvesenet kommer. Estimert tid. Det er betryggende og forståelig, også kan jeg skrive beskjed til dem"
"Synes det var greit hvor enkelt og minimalistisk det var å navigere"
"At man bor i leilighet eller hus, kan jo være viktig for brannfolk å vite, eller om det er noe annet med boligen din. Med posisjon og adresse registrert i forkant, så ligger det jo inne for brannvesenet for eksempel, hvor du er i en situasjon hvor du bare trenger å trykke på en knapp for eksempel"
Applikasjonen ble en versjon med enkle funksjoner for brukeren, hvor brukeren skal varsles via mobil eller smartklokke dersom husets røykvarsler går av. Fra klokke eller mobil er det kun ett sveip for å komme raskt i kontakt med brannvesenet. Om brukeren for eksempel er døv, eller stum, kan det ved registrering i appen første gang legges inn informasjon om dette. Da får brukeren muligheten til å kommunisere med brannvesenet via tekstmeldinger. Ved å kommunisere direkte med brannmennene, vil de kunne planlegge sitt arbeid og evakuering, samt at prosessen med å finne menneskene som er fanget i brann kan gjøres raskere med direkte kommunikasjon. Det påpekes at tanken bak registreringen skal være frivillig, grunnet personevern, i tillegg til at ingen opplysninger vil sendes brannvesenet før man tilkaller brannvesen via appen. Først da vil brannmenn få tilgang til opplysninger.
Det som gjør "Be safe" forskjellig fra andre løsninger, er vibrasjonen på smarttelefonen eller smartklokken, som vil vekke deg hvis du sover, men også med klokken på armen er det den raskeste måten å bli varslet når du får et fysisk varsel i form av vibrering. Noe som er spesielt bra for døve brukere.
Konseptet er sammensatt, og det ble laget en form for Desktop Walkthrough for å demonstrere hvordan appen er tenkt i bruk fra en brann oppstår, til brannvesenet ankommer og får slukket brannen: Be safe video
For å kunne ta i bruk en løsning som "Be safe", er det nødvendig å ha en smarttelefon, nettbrett eller en PC. Videre en røykvarsler, hvor et minimum er 4G for tilgang til varsling. Fra nettbrett eller PC må man også registrere seg i appen. Etter registrering kan appen benyttes gjennom en smartklokke. Det er fokusert på et brukervennlighet, og tatt hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne gjennom å kunne registrere at man for eksempel er stum, slik at kommunikasjonen med brannvesen gjøres tekstbasert for vedkommende.
En potensiell videreutvikling kan være en tredje knapp, hvor eier av hus kan velge å aktivere kamera for brannvesen. Eventuelt kan også andre personer inkluderes i registreringen, slik at for eksempel nabo eller andre familiemedlemmer kan få samme varsel.
Det å jobbe tverrfaglig i team med studenter fra webutvikling, var givende på den måten at jeg fikk se hvordan teknologien bak applikasjonen "Be safe" kan fungere i praksis. Det å se hvilke muligheter som finnes, gjør at jeg ikke lenger ser det slik at min mangel på kunnskap trenger å begrense min kreativitet. Mye er mulig med de rette personene i et team. Jeg har lært å se hvordan en abstrakt idé kan visualiseres og resultere i et produkt som fungerer i praksis, ved bruk av WoT-relatert teknologi og funksjoner. Dette har vært et veldig realistisk gjennomført prosjekt, hvor samspill med andre og deling av kompetanse ble et godt grunnlag for et komplett sluttprodukt. Metodikken fra interaksjonsdesign kombinert med fagkunnskap om teknologi ga gruppen et godt fundament for samarbeid.
Dsb (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) (2022) Omkomne i brann. Tilgjengelig fra:
Omkomne i brann | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no) (Hentet: 25-05-2022).
